Naturlig asymmetri

This is your Project Page. It's a great opportunity to help visitors understand the context and background of your latest work. Double click on the text box to start editing your content and make sure to add all the relevant details you want to share.

Hester har en naturlig asymmetri akkurat som oss mennesker.

Uavhengig av om man er venstre eller høyrehendt har man som menneske likevel lignende kompensasjonsmønstre. Dette er fordi vi har en neurologisk og anatomisk asymmetri i kroppen.

Her er noen eksempler på hvorfor vi ser de samme mønstrene:

Mellomgulvet har to sider hvor den høyre er betydelig større enn den venstre, dette (bør være) kroppens viktiste pustemuskel og dens ulike størrelse og innfestning på ryggraden har en vesentlig medvirkning på våre kompensasjonsmønstre.

Leveren et stort og tungt organ som ligger primært på kroppens høyre side, du har ikke leveren på venstre side selv om du er venstrehendt ;) Vi har mer til felles med våre firbente venner enn mange kanskje tror, hestens asymmetri ligner vår egen.

Hvordan oppleves saddle slip for rytter og hest

Om salen tenderer til å skli for eksempel til høyre vil problemet alltid bli størst på venstre hånd. Sentrifugalkraften vil påvirke og desto mindre volter og høyere hastighet desto mer vil salen gjerne skli utover.

Du vil oppleve at høyre stigbøyle føles lengre, rir du forran et speil vil du kunne se at sjenklene har ulik høyde.

Hestens brystkasse vil rotere mer ned på høyre side og du vil gjerne føle at du har mer hest å sitte på under ditt venstre lår. Dette indikerer at hesten strever med korrekt bøyning i denne rettningen. Bøyning skjer alltid sammen med rotasjon av brystkassen. Rådet man får er ofte å dra mer i innvedig tøyle og legge til innvendig sjenkel, som tipper tønna du sitter på tippe ennå mer i feil rettning.

For hesten vil trykket oftest bli størst på venstre side av ryggraden. Større muskelatrofi og spenning i bakre del av salleiet på en side indikerer hvilken vei sal og rytter sklir mot. Panelene på salen blir flatere der trykket er størst, snu salen din å ta en titt.

Venstre panel vil trykke mot ryggredens ligament, og i værste fall direkte på ryggraden. Skuldrene vil kompensere med asymmetri og skader på brusken kan forekomme. Skulderbladsbrusken har viktige innfestninger til brystsyngen som holder hele hesten oppe mellom frembena. Brusk degenereres ikke og skader på skuldrene gir varige utfordringer med saltilpassingen.

Naturlig asymmetri i bevegelse

Dette er en mindre studie, men den illustrerer svært godt hva vi ser dag ut og dag inn hos hestene vi jobber med.

Salen ville flyttet seg mot høyre i tidlig belastningsfase av venstre fremben på denne hesten. Høyre fremben føres lenger under hesten kropp og som rytter her vil det føles som om hesten dumper frem og ned i akkurat dette momentet.

Studien fokuserer på momentet hvor manken er på sitt laveste. Men manken beveger seg ikke bare opp og ned, den roterer også til siden og tar med seg brystkassen. Når en side roterer mer ned enn den andre vil salen skli til denne siden.

Asymmetrien vil oppleves i fremre del av hesten, men hvis man ser på bakdelen kan man se at hesten skyver ulikt med sine to bakben. En diagonal "jobber mer" enn den andre.

Om hesten skal tåle belastningen av en rytter og salen skal ligge senetret må vi arbeide med likesidighet og balanse i hvert eneste steg.

Når dette mønsteret blir ekstremt vet vi at vi har en vanskelig situasjon

Når vi ser stor asymmetri som avviker fra dette mønsteret vet vi at vi har en ennå vanskligre sitasjon..

Biomechanical findings in horses showing asymmetrical vertical excursions of the withers at walk

Skuldrene kan reflektere hva som skjer i kroppen

For de henger jo fast i kroppen, riktignok kun via muskulatur og bindevev, som gir dem stor evne til å kompensere for ubalanse andre steder. Vi er veldig opptatt av å rette på eller tilpasse oss skuldrene, men hva er det som driver denne ubalansen?

Den mest vanlige asymmetrien vi ser som saltilpassere og terapauter er en høyere mer tilbaketrukket venstre skulder, mens høyre skulder ofte er mer vertikal og fremover. (sett bak/ovenifra)

Skulderens vinkel indikerer frembenets steglengde - ulik vinkel gir ulik steglengde.

Muskulær ubalanse er vanlig men blir ofte misstolket, en hest kan se ut til å ha en massiv skuldermusulatur på en side, men balanserer du opp kroppen er kanskje skuldrene nesten like.

Dette er mer komplekst enn at man kan si at hesten er venstre eller høyredominant.

menneske gange

Mennesklig asymmetri i bevegelse

Vi kunne skrevet side opp og side ned om naturlig asymmetri hos menneske og hvordan den korrelerer med hesten, men denne artikkelen skal være en enkel introduksjon om emnet. Så her kommer et konkret eksempel på hvordan dette ser ut hos menneske.

Studier har vist at over 80% av mennesker svinger sin venstre arm mer enn sin høyre når de går. Selv om du er venstrehendt!

Hvor mye armsving du har reflekterer hvor godt du sparker fra på denne siden.

Her er en video hvor jeg går i hva jeg liker å kalle høyre takt, (fordi når hestene går dette går ting vi putter på dem til høyre)

Arm swing asymmetry in overground walking

seteben studie?

Skuldrene reflekterer hva som skjer i resten av kroppen

Akkurat som hos hestene har dette lite med våre skuldre og armer å gjøre, men det er enklest å se hva som skjer akkurat her.

Halthet VS Asymmetri

Om salen går til høyre eller til venstre er ikke likegyldig

Det kan være utfordrende å vurdere om hesten er halt og er skadet, eller om årsaken er et kompensasjonsmønster. Desverre har det ofte gått langt innen en saltilpasser kommer ut. Vi har gjerne mange lag med kompensasjoner og hesten har behov for mer hjelp enn bare en ny tilpassing eller salbytte.

Det er selvsagt opp til veterinæren å gjøre en halthetsutredning. Men vi ser absolutt ingen symmetriske hester! Derfor er det helt nødvendig med en god forståelse for hvordan kroppen kompenserer for å kunne gjøre en god jobb som saltilpasser. Når vi ser hester med kompensasjoner som avviker fra naturlig asymmetri vet vi at sjansen for at hesten har skadeproblematikk er større. Faktum er at vi står med et stort antall urytmiske hester og skal vurdere om vi bør henvise til veterinær, tilpasse etter hestens asymmetri eller om vi skal forsøke å hjelpe ekvipasjen med trening og terapi. Eller kanskje en kombinasjon?

Vi må vurdere om hesten viser tegn på smerte og uvilje, om den har muskelatrofi og er kollapset mellom skuldrene, om asymmetrien ser ut til å være funksjonell eller strukturell og hvor mye rytteren påvirker ubalansen i positiv eller negativ retning. Hvor store krav stilles til hesten og hvor gammel er den. Vi tenker annerledes med for eksempel en eldre hest med store åpenbare skjevheter i kroppen og en litt liten nybegynner, enn med en 5 år gammel hest med en satsende rytter.

Ingen enkel oppgave! Men utrolig spennende og givende. Vi lærer noe nytt for hver enkelt ekvipasje vi møter.